OFTE STILTE SPØRSMÅL (OSS) OM STEINERSKOLEN

Mange av de spørsmålene som stilles om Steinerskolen er gjengangere. Det viser seg at veldig mange lurer på de samme tingene.

På bakgrunn av det, besluttet FAU å lage en såkalt "OSS" på siden vår - en "Ofte stilte spørsmål om Steinerskolen".

Vi håper dette kan være oppklarende for deg som lurer på forskjellig om skolen, og skulle det fortsatt være noe du lurer på, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss!

Du kan ringe kontoret på tlf. 61 25 83 64, ta kontakt med skolen via e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

....eller du kan sende en e-post til FAU: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Vi spurte to foreldre ved skolen, Rønnaug Eldevik og Håkon Erdal, om de kunne svare på spørsmål som vi kunne legge ut på siden. De har begge lang erfaring med å være foreldre ved Steinerskolen. Vi bad dem presentere seg selv:

Jeg heter Rønnaug Eldevik og har vært forelder ved Steinerskolen siden vår sønn begynte der høsten 1997. Han er nå gått ut av grunnskolen og gått videre til videregående Steinerskole på Hedemarken. Vår datter går på barneskolen, og vi er derfor glade for å fortsatt ha mange gode år, med mange trivelige arrangementer, foran oss som foreldre ved skolen. Vi flyttet til Lillehammer i 1990, for å jobbe med OL. Både min mann og jeg er utdannet sivilingeniører. Vi hadde egentlig ikke reflektert over Steinerskolen før jeg overvar fire dager, og min mann en dag, med undervisning på den offentlige skolen vår sønn begynte på. Etter det var vi nokså bestemte på at dersom det fantes et bedre alternativ til den undervisning vi hadde sett blitt praktisert der ville vi satse på det. Etter to dagers hospitering ved Steinerskolen var verken jeg eller min sønn i tvil om hvor vi hørte hjemme.

Det som i alle år har forundret oss er at ikke flere får øynene opp for det gode alternativet til offentlig skole Steinerskolen er. Før pleide jeg å spøke med at hadde folk visst hvor fint det er å gå på Steineskolen hadde skolen blitt overfylt på kort tid. Så enkelt er det nok ikke. Det virker som om terskelen til å velge et annet alternativ enn det ”alle” andre gjør er svært høy. Det virker også som mange tror at barn og foreldre som velger Steinerskolen på en eller annen måte er forskjellige fra andre. Om det skal kunne spores noen forskjell må det vel være at de foreldre som velger Steinerskolen har gjort et bevisst valg, og dermed på ulike måter er mer engasjert i forhold til den skole deres barn går på. Vår sønn, som nå er blitt 18 år, har også reflektert litt over hva som skiller ungdommer som har gått på Steinerskole fra andre ungdommer. Han mener at de er minst like forskjellige typer som alle andre, ja gjerne mer forskjellig, fordi de gjennom Steineskolens pedagogikk har blitt ekstra stimulert til å utvikle sin spesielle individualitet. Samtidig har de lært seg å verdsette denne forskjelligheten hos hverandre.

Håkon Erdal er far ved skolen og har hatt barn her i mange år. Han har vært medlem av FAU, og også sittet som leder der, i tillegg til at han har sittet i skolens styre.

Hvem var Rudolf Steiner?

Rønnaug:

Rudolf Steiner er den som med sine tanker og ideer har gitt inspirasjon til opprettelse av Steinerskolene.

Steiner var også grunnleggeren av Antroposofien. Ordet Antroposofi betyr læren (visdommen) om mennesket, og det var nettopp forståelsen av mennesket og dets plass i verden Steiner ønsket å formidle. Selv hadde Steiner evner til å se sammenhenger som de fleste av oss ikke er i stand til å se. Dette mente Steiner er evner menneskeheten etter hvert vil kunne utvikle. Mennesket er ikke et statisk vesen, men et vesen i utvikling. Mennesket har potensial i seg til å utvikle seg til høyere bevissthet. Med dette mente han blant annet at mennesket kan utvikle sin frihet og selvstendighet ved å bli seg mer bevisst sine tanker, sine følelser og sine viljeskrefter. Det er elementer av denne menneskeforståelsen som ligger til grunn for hans pedagogikk. Det er også denne forståelsen han ønsket å formidle til andre gjennom sine mange foredrag.

Steiner kalte også Antroposofien for åndsvitenskap. Med dette mente han å markere at menneskets åndelige krefter (tanke, følelse og vilje) kan utforskes med vitenskapelige metoder.

Steiner har også doktorgrad i filosofi. Hans filosofiske hovedverk heter ”Frihetens Filosofi”.

For å finansiere sin utdanning arbeidet Steiner som privatlærer. Her fikk han prøvd ut sin menneskeforståelse og sine tanker om pedagogikk allerede i ung alder.

Noe av det Steiner framfor alt ønsket var at hans tanker ikke skulle forbli ren teori, men anvendes i praksis. Slik har han gitt inspirasjon til egne retninger innen pedagogikk (herunder også arbeid med psykisk utviklingshemmede), medisin og jordbruk.

Hvorfor ble det opprettet Steinerskoler og hva er egentlig steiner-pedagogikk?

Rønnaug:

Eieren ved en fabrikk i Waldorf i Tyskland, Emil Molt, ble inspirert av Steiners tanker. Han ønsket å lage en skole for barn av fabrikkens ansatte, der Steiners tanker og menneskesyn dannet grunnlag for undervisningen. Dette var i 1919, rett etter første verdenskrig, og den gang var virkelig Steiners tanker om pedagogikk og menneskeverd svært radikale. Skolen ble en suksess, og etter hvert ble det opprettet Waldorf- eller Steinerskoler, som de etter hvert ble kalt.

Steinerpedagogikken tar utgangspunkt i mennesket og dets utvikling. Den ser ikke mennesket som et rent intellektuelt vesen, men et allsidig vesen, som trenger å utvikle alle sjelskreftene (dvs. tanke, følelse og vilje) på lik linje. Pedagogikken er utformet for å ivareta dette. Eksempler på det er at elevene ikke bare leser, men tegner stoffet de gjennomgår og forfatter sine egne tekster. Steinerpedagoikken er også tilrettelagt slik at både fagkrets og innfallsvinkel til stoffet forsøker å møte barnet på det utviklingsnivå det befinner seg til enhver tid. For eksempel har et barn på 7 år en rikt utviklet fantasi. Det har derimot ennå ikke utviklet evnen til å analysere. Steinerpedagogikken ønsker da å bruke barnets fantasi i undervisningen, forsterke den og underbygge den fase barnet er inne i. Å pålegge barn oppgaver som appellerer til en evne som ennå ikke er utviklet ser man på som skadelig og hemmende for det trinn i utviklingen barnet befinner seg på.

Hva er antroposofi – og hva betyr det egentlig på Steinerskolen?

Rønnaug:

Jeg har allerede sagt mye om hva Antroposofi er under første spørsmål om hvem Rudolf Steiner var. Som åndsretning har Antroposofien levd videre etter hans død (i 1925), først og fremst gjennom de forskjellige konkrete prosjekter den har gitt inspirasjon til. I dag finnes for eksempel Steinerskoler over hele verden.

Det har ikke vært til å unngå at det har versert mange missforståelser omkring Steiners arbeid. Den vanligste er vel å betrakte Steiners tanker som en slags tro man kan slutte seg til eller forkaste. Dette er så langt unna Steiners intensjoner som man kan komme, fordi Steiner først og fremst ønsket å stimulere utviklingen av menneskenes selvstendige bevissthet. Steiners antroposofiske bøker og foredrag er derfor utformet slik at man skal kunne bruke sine tanker og intelligenskrefter til å forstå det som formidles. Ofte blir tankene strekt og prøvet i mange retninger, og oppfatninger man har hatt blir snudd på hodet. Men uansett forventes det ikke at man skal tro blindt på hva man hører. Steiner mener at en tanke du har tenkt selv er mye mer verdifull enn en tanke du tar opp i deg fra andre. Slik er stoffet bygd opp med tanke på å inspirere deg selv til å tenke og finne nye sammenhenger, og utvikle større forståelse for menneskets potensial.

Det undervises ikke i Antroposofi på Steinerskolen, men pedagogikken er utformet på grunnlag av Antroposofiens menneskeforståelse. Dette gir seg uttrykk i utvelgelse av undervisningsstoff, måten stoffet presenteres og bearbeides på, og tidspunkt for når de forskjellige emner introduseres.

Fortellerstoffet er hentet fra våre klassiske kulturskatter, som eventyr, legender, mytologi, historie og litteratur. Naturfags- og realfagsundervisningen er knyttet opp mot det konkrete, samtidig som teorien ofte følges helt tilbake til de gamle greske filosofer.

Stoffet som gjennomgås blir presentert på en slik måte at du selv får muligheten til å bearbeide og utforske det videre, og gjerne også slik at du får lyst til å gjøre dette. Både hånden, hodet og hjertet skal ta del i denne bearbeidingen. Det er også meningen at stoffet som gjennomgås skal kunne leve videre i deg og utvikle seg med deg, til selvstendige tanker og handlinger senere i livet. I stedet for å fortelle barnet hva som er rett og galt formidles eventyr og legender, som belyser temaet, slik at de på grunnlag av det som blir fortalt selv kan trekke sammenligninger til sitt eget liv, og selv utvikle en forståelse for hva som er rett og galt. Senere i livet vil du så kanskje oppdage at det ligger en enda dypere innsikt i disse historiene enn du som barn var i stand til å se. På den måten lever kunnskapen videre i deg og utvikler seg, selv lenge etter at du første gangen lærte om det. Noen av naturfagforsøkene som gjennomgås i ungdomsskolen, så enkle som de kan framstå, har likevel kunnet gi meg, med min naturfaglige universitetsbakgrunn, ny innsikt. Den ferdigtyggede, nesten tabloidaktige kunnskapen, som formidles, når man vil favne så vidt som den offentlige læreplanen ønsker, virker bare i liten grad på denne måten, og stoffet som formidles glemmes derfor også dessverre lett.

Da vårt første barn begynte på Steinerskolen hadde vi ingen innsikt i verken Antroposofi eller hva en Steinerskole er. Vi så imidlertid raskt at dette var et system som fungerte. Vår sønn kom hjem fra skolen full av energi, han var motivert for å gjøre lekser, og interessert i fagene som ble undervist. Da han begynte på Steinerskolen hadde han gått tre uker på offentlig skole, og rukket å få den innstillingen at skole er kjedelig, men noe nødvendig man må igjennom, og at lekser er noe enda mer kjedelig man helst må få unnagjort så fort som mulig, uten å legge for mye arbeid i det.

Da vi i mange år ble boende i Spania i vinterhalvåret, fikk både han og vi foreldre, rikelig anledning til å sammenligne Steinerskolen med den undervisning som blir gitt i henhold til offentlig læreplan. Selv om det var mange positive opplevelser på den private norske skolen han gikk på i Spania, var verken han eller vi i tvil om at Steinerskolen har et mye bedre og ikke minst morsommere opplegg for læring.

Om pedagogikken er basert på Antroposofi eller en annen tenkemåte er vel for de fleste egentlig ikke så viktig. Det som er viktig er at man finner fram til et system som fungerer og man er fornøyd med. Gjennom foreldremøter vil man få litt orientering om bakgrunnen for det pedagogiske. Er man fortsatt mer nysgjerrig, kan man, slik jeg har gjort, sette seg mer inn i Antroposofiens tanker. De fleste gjør ikke det, men finner seg likevel godt til rette i miljøet på Steinerskolen.

Finnes det noe overordnet organ som styrer alle Steinerskoler i Norge?

Rønnaug:

Steinerskoleforbundet er det samlende organ for Steinerskolene. Mer om deres arbeid og funksjon kan leses på deres nettsider www.steinerskolen.no.

Er Steinerskolen en kristen skole?
Rønnaug:

Både ja og nei. Steinerskoler finnes i mange forskjellige kulturer, f.eks. innenfor muslimske, jødiske og kommunistiske land. Alle religioner blir respektert likt innenfor Steinerskolen. Steiner ønsket å holde religion helt atskilt fra Steinerskolen. Men siden skolens undervisningsstoff er basert på vår felles kulturarv, står forskjellige typer mytologi og kultur sentralt, også den kristne.

Er Steinerskolen drevet av en sekt?

Rønnaug:

Nei. Antroposofien er ikke en religion, men en filosofi. Det undervises for øvrig ikke i Antroposofi ved Steinerskolen.

Må man ha et bestemt livssyn for å ha barna sine på Steinerskolen?

Rønnaug:

Nei, men en del ateister som ikke tåler at ordet sjel nevnes, eller at det blir gjort julefeiring og lignende vil muligens få problemer med å finne seg til rette.

Håkon:

Nei! På Steinerskolen i Lillehammer er familier med mange ulike livssyn representert.

Er fagkretsen på Steinerskolen den samme som i offentlig skole?

Rønnaug:

Steinerskolen har sin egen læreplan, med egen fagkrets. Denne er likeverdig med den i den offentlige skole med hensyn på oppnådd basisferdigheter i fag som norsk, matematikk og engelsk.

ØKONOMI:

Er det dyrt å ha barn på Steinerskolen?

Rønnaug:

Nei. En plass på Steinerskolen + SFO vil koste omtrent det samme som en plass bare på SFO i vanlig offentlig skole på Lillehammer.

Håkon:
Det er ikke dyrt å ha barn på Steinerskolen. Det koster mindre enn en SFO-plass og dersom man har flere barn er det kraftig søskenmoderasjon.

Familiens økonomiske situasjon skal ikke være til hinder for at foresatte søker barna sine inn på Steinerskolen. Derfor har alle steinerskoler her i landet en ordning med redusert foreldrebidrag for dem som av ulike årsaker trenger det. Søknadsskjema for dette fås ved henvendelse til kontoret. (red. anm.)

Hva koster en plass på SFO?

Rønnaug:

Mye mindre enn en plass på SFO på offentlig skole.

Det blir mye lenger skolevei til Steinerskolen enn til den offentlige skolen. Blir ikke det både dyrt og tidkrevende?

Rønnaug:
Skoleskyssen er gratis. Barna blir fulgt på skolebussen på skolen, men bytting av buss på stasjonen kan være et problem for de minste. Som regel er de større barna svært flinke til å hjelpe de små til rette.

Håkon:
Alle elever som har mer enn 3 (1. – 3.klasse) eller 4 km til skolen får gratis skoleskyss. Dette dekkes av fylkeskommunen. Også elever som bor utenfor Lillehammer kommune får dekket skoleskyss for sine barn.

DUGNADER OG FORELDREINNSATS:

Jeg har hørt at det går på rundgang mellom foreldrene å vaske på skolen/vaske klasserommene. Stemmer dette?

Rønnaug:
Det er en vaskedugnad etter skoleslutt, der foreldrene i hver klasse er ansvarlig for å vaske og gjøre i stand det klasserommet de har hatt til neste skoleår, da en ny klasse vil ta over klasserommet.

Håkon:
Dette var riktig tidligere. Fra og med 2009 blir skolevasken utført av profesjonelle.

Må foreldrene delta på dugnader hele tiden?

Rønnaug:

Dugnadene er frivillige. Ofte er det likevel morsomt å være med på dugnad, fordi man blir kjent med de andre foreldrene. Dette er bra for miljø og samhold både blant foreldre og barn.

Håkon:

Det forventes at foreldre deltar på dugnad. I tillegg til at man får utført arbeid som ellers ville vært umulig/vanskelig å få utført på grunn av kostnader, er det en utmerket måte å bli bedre kjent med skolen, lærere og andre foreldre. En godt organisert dugnad oppleves like gjerne som en sosial sammenkomst snarere enn en arbeidsøkt. Dugnadsinnsats er uansett frivillig, så dersom det av og til passer dårlig er det ingen som blir arrestert for ikke å ha deltatt.

Hvor stor deltagelse krever skolen av foreldrene og på hvilken måte?

Rønnaug:

Skolen krever ingen ting, men for din egen del vil du ha stort utbytte av å sette deg litt inn i pedagogikken. Dette kan du gjøre gjennom allmøter, temakvelder og foreldremøter som annonseres både i lokalavisen og her på skolens nettsider. Ellers er det hyggelig om du møter og deltar på dugnad på julemarked, vårmarked og vaske- og vedlikeholdsdugnad etter skoleslutt. Ellers er det en rekke fellesarrangementer som juleavslutning og skoleavlutning, framføring av skuespill, og også en del sammenkomster internt for klassen, spesielt i første klasse. Dette er alle arrangementer som er veldig trivelige å delta på, og som gjør at man får et nært og godt forhold til skole, lærere og andre barn og foreldre.

Vi har også erfaring med å ha barn på privat skole, der det ble undervist etter vanlig læreplan. Dette medførte til tider svært stor innsats av oss foreldre som leksehjelpere, rett og slett fordi verken stoffet eller arbeidsmengden var tilpasset barnets utviklingsnivå. Dette førte til at noen gav blaffen, mens andre, ved hjelp av stor innsats fra foreldre, prøvde så godt de kunne å henge med. I den offentlige skoleplan er ansvaret for at dine barn lærer tillagt deg som forelder. Slik er det ikke i Steinerskolen. Der opplever vi at lærerne tar dette ansvaret fullt ut, og også følger opp at leksene blir gjort.

Håkon:
Dette er ikke tallfestet på noen måte. En Steinerskole er – på samme måte som den offentlige skolen – avhengig av et godt samspill mellom foreldre og skole for at barna skal få en mest mulig optimal skolegang. De fleste foreldre som velger Steinerskolen er i utgangspunktet over gjennomsnittet interessert i sine barns skolegang og foreldrenes deltagelse føles derfor i stor grad som en helt naturlig del av barnas skolegang.

Skolen arrangerer jevnlig informasjonsmøter for å øke forståelsen for Steinerpedagogikkens særpreg og alle foreldre oppfordres til å delta på disse.

Steinerskolen vs offentlig skole:

Hva skiller Steinerskolen fra offentlig skole?

Rønnaug:

Jeg opplever at undervisningsstoffet er mer tilpasset barnets utviklingsnivå, og at mengde som gjennomgås avpasses i forhold til den kapasitet barnet har til å ta imot. Dette gjelder generelt. I tillegg er skolen flink til å gjøre individuelle tilpasninger, slik at det for eksempel alltid også er utfordringer nok til de flinke, samtidig som man også skal få med seg de svakeste.

Steinerskolen har også, slik jeg og mine barn ser det, morsommere og mer engasjerende fag, både på grunn av innhold, presentasjon og egen bearbeidelse av stoffet. For en niåring er det mye morsommere å tegne med farger enn å skrive med gråblyant. For mine barn har det også vært morsommere å tegne en tegning selv, framfor å slå opp i en bok med en ferdig tegnet fargerik tegning, og å lytte til en fortelling eller forelesning, i stedet for å lese en ferdigtygget tekst.

Vår erfaring fra offentlig skoleplan er at her pøses det på, uavhengig av om barnet klarer å ta stoffet inn i seg eller ikke. Dette fører til at mange rett og slett gir blaffen, lukker ørene, eller gir opp. Det er vel ikke mangel på leseundervisning som gjør at norske barn leser dårlig, men heller mangel på oppfølging av den enkelte elev. Så kan man vel også spørre seg, om man er en flinkere elev, fordi man leser raskt.

Noe av det som skiller Steinerskolen fra vanlig skole er at det her gis tid til fordypning og ettertanke. Stoffet skal forstås og det skal feste seg i barnas sjel. Å lære på denne måten oppleves svært tilfredsstillende for barna.

I eksempelvis et fag som matematikk dreier det seg ikke om å ha regnet flest mulig regnestykker, det er grunnforståelsen av faget det kommer an på. Har man ikke den på plass kan man aldri bli flink i dette faget senere i livet heller. Når dette faget blir gjort om til et slags kappløp der det gjelder å favne flest mulig metoder på kortest mulig tid, rase igjennom flest mulig oppgaver uten å tenke, begynne med kalkulator før du har lært deg gangetabellene, ja da blir jo dette faget verken spennende eller utfordrende lenger. Ingen gidder å velge det, og ingen blir særlig flinke. Satt på spissen er det vel noe av dette som skjer i den offentlige skole.

Noe annet som skiller Steinerskolen fra den offentlige skole er oppfølging og oppmerksomhet av hver enkelt elev. På Steinerskolen opplever man at læreren er interessert både i ditt barn og deg som forelder, ikke ut ifra plikt men ut ifra ren og oppriktig interesse. Fra og med første klasse blir ditt barn tatt imot på beste måte. Hver morgen står læreren i døra og hilser både på deg og barnet ditt velkommen. Vel innenfor tennes et lys og det blir sagt morgenvers. Ved endt dag blir eleven på nytt tatt i hånda og takket for dagen. Og hele tida er læreren og diverse assistenter levende opptatt av at nettopp ditt barn skal bli sett og forstått og ha det bra.

Følger Steinerskolen de samme læreplanene som offentlig skole?

Rønnaug:

Steinerskolen har sin egen læreplan, som er likeverdig med den offentlig skolen. Det betyr blant annet at du skal bli like flink i grunnferdigheter som norsk, matematikk og engelsk, kanskje til og med litt flinkere på grunn av bedre pedagogikk.

Styres Steinerskolen av de samme lovene som offentlig skole?

Rønnaug:

Steinerskolen styres av Privatskoleloven, som på de fleste områder sammenfaller med loven for den offentlige skole.

Tar Steinerskolen del i ”Den kulturelle skolesekken”?

Rønnaug:

Så vidt jeg vet, ja.

Deltar Steinerskolens elever på fellesarrangementer for kommunens grunnskoler?

Rønnaug:

Ja, men det har jo hendt at man har glemt å invitere Steinerskolen.

Har elever på Steinerskolen et kommunalt helsetilbud på lik linje med elever i offentlig skole?

Rønnaug:

Ja.

Har elevene ved Steinerskolen det samme PPT-tilbudet som elever i den offentlige skolen?

Rønnaug:

Ja.

Blir det ikke vanskelig for elevene på Steinerskolen å holde kontakten med lokalmiljøet i og med at de kommer fra ulike kommuner og skolekretser?

Rønnaug:

Dette kan gjøres gjennom deltagelse i idrettslag og andre fritidsaktiviteter. Våre barn har hatt ett sett venner i lokalmiljøet og ett sett venner på skolen. Det fungerer stort sett bra, men det kan være nødvendig at man passer på litt ekstra, så man ikke faller for mye utenfor i lokalmiljøet.

Håkon:
Dette er en svært vanlig bekymring blant foreldre som vurderer Steinerskolen. Vår erfaring etter å ha hatt 5 barn ved skolen er at denne bekymringen er ubegrunnet. Våre barn har i stedet fått ”i pose og sekk” gjennom at de både får venner gjennom skolen som bor rundt omkring i hele kommunen samt at de får venner i nabolaget som de treffer gjennom ulike fritidsaktiviteter.

Er det en SFO-ordning på Steinerskolen som gjør det mulig for en familie der de voksne er i full jobb å ha barn på Steinerskolen?

Rønnaug:

Ja, siden det også er blitt morgenfritids er ikke det noe problem. Du finner mer informasjon om SFO her på hjemmesiden.

Er det mye mobbing på Steinerskolen?

Rønnaug:

Nei. Det blir fulgt svært nøye med på at barna har det bra. Det er alltid flere lærere ute i friminuttene, og svært god oppfølging av de ansatte på SFO. Ellers er en av grunnideene i Steinerpedagogikken å utvikle forståelse for at alle mennesker er forskjellige, selvstendige vesener, med like stor verdi uansett.

Håkon:
Steinerskolen er en liten og oversiktlig skole der alle kjenner alle. Mobbing skjer fra tid til annen her også, men sannsynligheten for at det blir oppdaget tidlig er stor og skolen har nulltoleranse mot mobbing slik at tiltak blir satt i verk med en gang.

Blir elever på Steinerskolen mobbet av elever fra andre skoler?

Rønnaug:

Det har ikke vært noe problem for våre barn, og jeg kjenner heller ikke til at andre er blitt det.

Håkon:
Ingen av våre barn har blitt utsatt for dette, men vi har hørt at det forekommer.

Mitt barn går på offentlig skole. Vil overgangen til Steinerskolen bli stor/vanskelig?

Rønnaug:

Nesten hele barneskolen vekslet vår sønn mellom Steinerskole og privat skole med offentlig læreplan, da vi bodde i Spania hver vinter. Dette gikk fint.

Steinerskolen er for øvrig svært flink til å ta imot nye elever og gjøre individuelle tilpasninger i en overgangsperiode.

PEDAGOGIKK OG LÆRERKREFTER:

Hva slags utdanning har lærerne som underviser på Steinerskolen?

Rønnaug:

Det kan variere. Steinerskolen har sin egen lærerutdanning, og også diverse etterutdanningskurs.

Jeg har lest at Steinerskolen har en større andel av ufaglærte pedagoger enn hva som er tilfellet i offentlig skole – er det riktig at dere har færre lærere med formell utdanning?

Rønnaug:

Det kommer vel litt an på hva man legger i begrepet formell utdanning. Så vidt jeg har forstått, ut ifra avisoppslag, vurderes ikke steinerskolelærerutdanningen og diverse kurs som gis der som godkjent formell utdanning. Dersom dette er tilfellet er det jo ikke så rart at man får et missforhold. Jeg tror nok også Steinerskolen ellers setter litt andre kriterier for hva en god bakgrunn for undervisning er. Blant annet vektlegges erfaring og praktisk arbeid mer her som bakgrunn for å bli en god pedagog.

Er fagkretsen på Steinerskolen annerledes enn i offentlig skole?

Rønnaug:

Ja, den er litt forskjellig. Men basisfagene norsk, matematikk og engelsk undervises også her. Fortellerstoffet går som en rød tråd gjennom alle år i Steinerskolen. Hvert år har sitt fortellerstoff, tilpasset det generelle utviklingsnivået til barnet på de forskjellige klassetrinn. Slik er eventyr tema i første og andre klasse, legender i tredje klasse, historier om fiskeren, bonden og bergverksarbeideren (altså basisnæringene), samt fortellinger fra Bibelens gamle testamente i fjerdeklasse. I femte klasse er det norrøn mytologi og vikinger, osv. Læreplanen vil kunne gi en mer detaljert beskrivelse av temaene, og hvorfor de er satt opp på de forskjellige klassetrinn.

Fortellerstoffet bearbeides med muntlig gjenfortelling, tegning, skriving og av og til skuespill. Slik omfatter fortellerstoffet en rekke fag, som i offentlig læreplan er oppdelt eksempelvis i norsk, tegning, historie osv.

Hva er egentlig eurytmi?

Rønnaug:

Det er en form for bevegelse til ord og toner. Målet er å uttrykke ordet i bevegelse. Også denne uttrykksformen er med på å utvikle barnets iboende skapende krefter på forskjellig måte, som sikkert en ekspert på eurytmi kan gjøre bedre rede for enn jeg. Jeg har sett tøffe gutter i ungdomsskole og videregående skole utføre eurytmi med den største innlevelse, konsentrasjon og harmoni, og det forteller meg noe om at her ligger det mer enn jeg som tilskuer er i stand til å oppfatte.

Siden Steinerskolen legger større vekt på estetiske og kunstneriske fag enn andre skoler, blir det ikke da sånn at elevene lærer mindre av andre viktige fag som for eksempel matematikk, norsk, engelsk og naturfag?

Rønnaug:

Nei. Noe av poenget er at man ved å utvikle andre sider av seg selv også blir bedre for eksempel til å regne og skrive. Det finnes en del generell forskning på dette området. For eksempel er det framkommet resultater som kan tyde på at barn som lærer seg å spille et instrument blir flinkere i matematikk. Noe av det kunstneriske går for eksempel på å uttrykke det man har lært gjennom tekst og tegninger i en arbeidsbok. De fleste har vel erfart at det er ikke noe man lærer så godt som det man selv har bearbeidet i sitt indre og deretter uttrykt på sin egen måte.

Håkon:

Nei! Steinerpedagogikkens grunntanke er at skolegangen skal bidra til å utvikle barna til å bli hele mennesker. Dette kan ikke skje dersom ikke de estetiske og kunstneriske fagene får en plass på linje med de andre fagene. Det vi opplever er at læringsprosessen blir styrket på en helt annen måte gjennom denne stimuleringen og elevene sitter derfor igjen med et faglig utbytte som er fullt på høyde med det man får i den offentlige skolen. Vi har to barn som har gått videre på offentlig videregående skole etter 10 år i Steinerskolen og de har ikke opplevd noe nivåforskjell i forhold til sine klassekamerater når de startet i 1. klasse på videregående.

Jeg har hørt at Steinerskolen passer best for de barna som ikke klarer seg i offentlig skole. Stemmer dette?

Rønnaug:

Steinerskolen er en svært krevende skole. I stedet for å lese det andre har skrevet må du selv utarbeide. Dette setter både krav til selvstendighet og kreativitet. Har du problemer i den offentlige skole, vil du sannsynligvis også trenge ekstra oppfølging i Steinerskolen. Mange vil likevel oppleve å kunne fungere bedre der, fordi undervisningen generelt er tilpasset barnets utviklingsnivå, og fordi Steinerskolen er flink til å gjøre individuelle tilpasninger.

Håkon:
Steinerskolen passer best for ALLE barn!

Må barnet mitt være spesielt musikalsk, kreativ eller kunstnerisk anlagt for å kunne gå på Steinerskolen?

Rønnaug:

Det er selvfølgelig ikke nødvendig, men det kan jo tenkes at skjulte kreative evner kommer til syne. Sønnen vår nektet å tegne noe når han gikk i barnehagen, og tegnet stort sett bare blyantkruseduller hjemme. Etter kort tid på Steinerskolen ble han glad i å både tegne og male.

Alle har kunstneriske og kreative evner i seg, som med fordel kan stimuleres og utvikles. Å stimulere disse evnene blir på Steinerskolen sett på som et ledd i å utvikle menneskets allsidig. Poenget er ikke at du nødvendigvis skal utvikle spesielle ferdigheter, men at du skal utvikle glede og tilfredshet med dette arbeidet, og gi læringsstoffet ditt spesielle uttrykk, som også vil føre til at du lærer stoffet bedre. Gjennom å få hjelp og veiledning om eksempelvis tegning og maling opparbeides de kunstneriske ferdighetene etter hvert.

Håkon:

Nei! Steinerskolen utdanner ikke kunstnere – den utvikler mennesker. De kunstneriske fagene er med på å bidra i en slik utvikling, men det er et fåtall av barna som går i Steinerskolen som ender opp som profesjonelle kunstnere.

Hva slags satsing har Steinerskolen på digital kompetanse og når begynner dataopplæringen?

Rønnaug:

Det undervises i datafag i 10. klasse, og på videregående Steinerskole. Her lærer du blant annet om datamaskinens utvikling, hva som faktisk skjer inne datamaskinen din, når du henter ut informasjon, hvordan du kan programmere en datamaskin og mye annet. Det undervises altså i grunnleggende databehandling, et fag som så vidt jeg vet ikke eksisterer i den offentlige skolen. I tillegg gjennomgås de mer vanlige dataferdighetene, som tastaturbehandling, tekstbehandling, regneark og internett. Men hele tida legges det også vekt på å fortelle litt mer, slik at man utvikler en forståelse for hvordan databehandling rent generelt foregår, og hva som skjer inne i maskinen når den utfører denne behandlingen.

Å lære seg å skrive inn en tekst eller hente noe ut fra internett er ikke vanskelig. Det kan hvem som helt lære seg når som helst på sin hjemme-PC. Slik jeg har sett PC brukt på den skolen sønnen vår gikk på i Spania, eller som jeg har sett det brukt i vanlig videregående skole, er bruk av PC’en mer egnet til å spore av fra faget det skal undervises i enn økt læring. Derfor kom faget som undervises i 10. klasse på Steinerskolen som en svært positiv og gledelig overraskelse. Her lærer man faktisk noe nyttig om databehandling og bruk av PC.

Siden en ny læreplan er under utarbeidelse, og datafaget er ett av de punktene man ennå ikke er blitt enig med utdanningsdirektoratet om, er det mulig at det kommer forandringer her.

Er det slik at Steinerskolen passer best i de yngre klassene?

Rønnaug:

Mange tror at når man kommer på ungdomsskolen begynner alvoret, og da bør man velge en skole der man er sikker på at barna lærer nok til å klare overgangen til videregående skole. Vår erfaring er at ungdomsskolen også på Steinerskolen er både faglig innholdsrik og krevende. Det bygges videre på den undervisning som er gjort gjennom barneskolen. Barna begynner nå å bli klare for å løsrive seg både fra foreldrenes og lærernes synspunkter. Tankefrø som tidligere er sådd i eleven begynner nå å ta form som selvstendige tanker og vurderinger. Samtidig trenger de fortsatt støtte og oppfølging. Både undervisningsform og temavalg er lagt opp for å ivareta disse behov. Parallelt med at barna nå etter hvert begynner å utvikle seg som selvstendige personer, gjennomgås for eksempel oppdagelsestiden, og siden revolusjonshistorien, frihetskampene og de forskjellige samfunnsmodellene eller ” ismene”. Stoffet bearbeides fortsatt med tekster og tegninger, men det forventes mer og mer selvstendig arbeid. Det gis lengre prosjektoppgaver og oppgaver som skal presenteres muntlig for klassen. Etter hver hovedfagsperiode gis en prøve, der man får vist hva man har fått med seg, og arbeidsbok med tekster og tegninger levers inn og vurderes av lærer. Dette danner grunnlaget for den vurdering av elevens ferdigheter faglærer gjør i de forskjellige fag. Her er man altså nødt til å arbeide jevnt og trutt, og alt man gjør teller i lærerens vurdering.

I den offentlige skolen er det ikke uvanlig at folk i løpet av ungdomsskolen begynner å bli skoletrøtte og gir blaffen i lekser. Steinerskolens arbeidsform innbyr ikke til unnasluntring eller skippertak. I Steinerskolen inneholder ungdomsskolen også mange formingsfag som gjør skoledagen mer variert, og slik motvirker tendensen til skoletrøtthet.

På slutten av barneskolen eller starten av ungdomsskolen arrangeres opphold på leirskole eller skoleskip, og på slutten av tiende skoleår arrangeres en lengre tur (vanligvis utenlandstur).

Er det riktig at elevene ikke får karakterer på Steinerskolen?

Rønnaug:

I løpet av ungdomsskolen følges alle fag grundig opp med innlevering av arbeidsbok, prøver og selvstendige muntlige og skriftelige oppgaver. Det gis skriftlig tilbakemelding fra læreren i forbindelse med alle innleveringer og prøver. Dette, i tillegg til aktivitetsnivået i timene, danner grunnlaget for den samlede faglige vurderingen ved slutten av skoleåret. I niende og tiende klasse gis en samlet vurdering i hvert fag to ganger i året. Disse vurderingene blir fulgt opp med samtaler mellom lærer, elev og foreldre, slik at man kan spørre om man er usikker på hvordan man ligger an. På slutten av tiende skoleår gis også tallkarakterer til bruk ved opptak i videregående skole.